Kjeeeedelig...

I dag har jeg det kjedelig... Er hjemme fra jobben, "syk og svak".
Stakkars meg, stakkars, stakkars meg......

Nei da, dere må ikke høre på sånt tull kan skjønne. Jada jeg er hjemme, og ja da jeg er litt småuggen. Men det er ikke spesielt synd på meg. I dag tidlig fikk jeg besøk av tantebarnet mitt, Karianne, og hun hadde jo med seg Inger Marie. Et av mine nydelige gammeltantebarn. Inger Marie har nylig blitt ett år og er jo fullstendig til å spise opp.

Og da jeg skulle ut å se etter om posten var kommet, så var det jo så vakkert ute. Nydelig vær og rimfrost på bakken. Ergo måtte jeg jo inn og hente fotoapperatet. Slik ble det en fin liten luftetur i dag og.

usjamæ, fær et grisver

Det e greit det, vi tåle da litt ruskevær. Vi bor uti havgapet og skal være vant til litt av hvert. Vi er litt "vindskeiv" fra før. Det blir sagt at om en smølaværing får blikkstille så faller han.
Vi datt ikke i helga iallefall. Det var torden og lyn, det var storm med orkan i kasta og vi var uten strøm ei stund og. Lynet tok for seg, så vi har ikke hatt telefon, mobil og nett.

Derfor ble jeg så glad nå da jeg oppdaget at nettet var reparert.

Så nå må jeg innom alle dere som har kommet med nye innlegg i løpet av helga.

En god kopp kaffe nå så setter jeg i gang

Det var en gang

Dette er historien om min familie. Aller først besto den av en kjekk kar med navn Iver Gerhard og ei snerta dame med navn Solveig Pauline.

De fikk ikke være tosammen særlig lenge. Før de viste ordet av det var det kommet tre staute unger på Flataukan. Kåre Jan, Joralf Johan og Sigrunn Irene.
Da tenkte de vel som så at det fikk være nok, men som kjent "følger fjerde på".

Attpåklatten kom, tretten år etter den siste og nitten år etter den første.

Aud Jorunn ble navnet mitt, jeg er oppkalt etter min gammelonkel Anton Julius. Noe jeg syntes var meget merkelig da jeg var lita.

Som dere ser på bildet under poserer jeg kokett sammen med fjernsynet.

Fin ja.....? Her her jeg to år og fotografert i anledning Sigrunns konfirmasjon.

Mye har skjedd siden disse bildene ble tatt. Mamma og pappa er ikke hos oss lengre, men de fikk oppleve å få ti barnebarn. Alle var alltid velkommen på besøk på Flataukan, og jeg tror alle sammen har gode minner om bestemor og bestefar.

Ei ung hand i ei gammel
ei lita i ei stor.
Et ban ha begynt å sammel
på svar fra bestemor.

For ei e verda ukjent
for banet: ny og stor.
I dag kom ho som budsendt
åt banet, bestemor.

Så bær det te å spør da.
å svara hvis en kan,
frå det en lært seg før da,
får grei seg best en kan.

Ho bestemor har tida.
når anner fer og spring,
for de e mang år sia
at tid var likt med peng.

Kor høgt e det te himmel`n
spør banet og spør mer.
Bor Gud oppi i det blå han
Ho undrast mer og mer

Koffer e graset grønt da,
koffer e fjella stor.
Det hagla fort med spørsmål
utover bestemor.

Og bestemor må svara,
alt etter som ho vet.
Det kan ikkje likar værra,
som gong blir ho i beit.

Og sammen må dem fammel,
blandt alt som finns på jord.
Ei ung hand i ei gammel,
ei lita i ei stor.

Astrid Volden

Nostalgi

For mange år siden fant jeg en gammel vindusramme. Den fant jeg ute i rakfjæra. Det ligger massevis av skrot og søppel ute i skjæra som har kommet drivende. Men midt oppi all plast, skit og lort kan en finne små skatter. Vindusramma er en av skattefunnene mine. Ramma er skakk og skjev, og har tydelige merker etter hard medfart. Den har som sagt ligget i mange år, for jeg har ikke helt funnet ut hva jeg skulle bruke den til.Men så kom jeg over dette bladet, som hadde denne ideen:

Så var det til å jobbe. Ramma fikk en tynt strøk med maling, slik at treverket skinte igjennom. Dette ble forsterket med en lett omgang med sandpapir. En bakplate ble tilpasset og malt, først med hvit, så et strøk med krakeleringmedium og til slutt ble det malt med lysebrunt. Etter dette "grovarbeidet" startet artigheta. Fra min bestemors album fant jeg fram noen nydelige gamle bilder, disse ble scannet og kjørt ut med laserskriver. Bildene ble montert i ramma med Decoupagelakk. Til slutt ble det hele pyntet med gamle linknapper, nupereller, mitt gamle perlebånd, deler fra et utrangert armbånd og litt dingeldangel.
Her er det ferdige arbeidet:

Og om dere lurer, kan jeg godt fortelle at
JEG ER STRÅLENDE FORNØYD MED RESULTATET

Et herrens vær

For de av dere som fremdeles er litt i tvil

HØSTEN HAR KOMMET

Det har vært rett og slett ufyselig å være utendørs. I går kveld blåste det kraftig vi mistet strømmen for en times tid. Så det var rent så koselig med massevis av levende lys rundt omkring i huset mens stormen ulte utenfor husveggen.

Denne helgen skulle Bjørnar og Kurt på kurs gjennom skytterlaget og jeg trodde at jeg skulle være mo plattes alene. Gikk rundt og trodde det helt til jeg kom på at Elen Johanne skulle komme hjem på helgetur. Ja, ja tenkte jeg, da blir vi tosammen hjemme alene da. Slik skulle det ikke gå, for jammen fikk jeg ikke telefon fra Hanne Merethe som kunne fortelle:
"Æ og Lars kjem hæm i helja vi."

Så det ble jo nesten fullt hus. Og det var koselig, mye bedre ...

...enn å være alene ei hel helg,

...enn å gå å daffe rundt i kosebukse hele dagen,

...enn å hoppe over middagen og i stedet ta ei brødskive i all enkelhet,

... enn å osv,osv..

(Berre tulla, vi hadde det kjempekjekt)

Så lørdagen ble brukt til å:

Besøke bestemor

..som disket opp med nystekte vafler, lefse og krumkaker

Og i dag fikk jeg telefon fra min kjære venninne Elisabeth. Trodde først at det hadde rabla fullstendig for henne for hun ville nemlig ut på tur i dag!!!

Det regnet og blåste, men pytt,pytt, hva gjør vel det for slike tøffinger som oss.

Her er turkameratene

Turen gikk langs fjæresteinene

Ungdommen klarte seg selv.....
...mens vi eldre ungdommerne måtte hjelpe hverandre

Vi kom over et ganske så falleferdig hus på søndagsturen vår

Et ganske så trist syn ...

...så absolutt preget av tidens tann

Like utenfor eiendommen sto dette skiltet

Ganske utrolig... eller?

Men uansett vi hadde en flott tur og kom hjem litt forblåst og med våte føtter. Du verden så godt det er å krype oppi sofakroken med pledd og verdens beste samvittighet

Talent

Må bare få dele denne lille videosnutten med dere. Den rørte meg iallefall. 6 år gamle Connie fra Storbritania i BGT. Her er det vel snakk om å ha fått en gave. Nyt det

Utdeling

Jammen er de koselige å få disse awardene. Det at noen faktisk liker det en skriver og legger ut er ganske fasinerende. Også er det så arti og lese kommentarer... Hint, hint. En liten oppfordring til alle som er innom: Gi et lite livstegn fra dere, så blir det enda morsommere og blogge.

Men så var det disse awardene da......

Denne fikk jeg fra Kari, karinordseth.blogspot.com. Takk Kari, du er ei fantastisk dame på mange måter og jeg er så glad for at jeg har fått anledning til å jobbe sammen med deg.
Hjerte awarden gir jeg videre til et ganske nytt bekjentskap..Monika, strikkelines.blogspot.com.

En koselig blogg som er verdt et besøk

Her er neste, den fikk jeg sammen med en hel del andre bloggere fra Line,

lineah-rakfre.blogspot.com. Line har en kjempefin og koselig blogg som jeg anbefaler andre til å kikke innom. Jeg er i allefall ofte der :) Koselig blogg går videre til min kjære søster Sigrunn pusleriet.blogspot.com, som er ei flott bloggdame, med en flott kreativ blogg.

Ha en fortryllende uke alle sammen