søndag 9. november 2008

Tanker på en farsdag

You raise me up, so I can stand on mountains;
You raise me up, to walk on stormy seas;
I am strong, when I am on your shoulders;
You raise me up... To more than I can be.

Pappa er et ord som rommer veldig mye for meg. Da jeg var lita var jeg nok veldig pappajente. Det kom kanskje av at han var sjelden hjemme. Han hadde arbeidsplassen sin ombord på båt og det var stor stas når han kom hjem. Så for meg var pappa trygghet, en slags superhelt. Pappa kunne fikse alt mulig han, alt fra hankeløse kaffekopper til dukker med løse armer. Det var absolutt ingen begrensinger på hva pappa`n min kunne rydde opp i. Jeg var nok litt:"pappa min er sterkere enn din" jente.

Nå er det mange år siden pappa døde og fremdeles er savnet der. Ser han for meg på vei ned til naustet, i blåkjeledressen og sjermlua. Og det er nede ved naustet og kaia jeg går når jeg vil ha en stund for meg selv og savnet mitt.

For der lukter det nemlig pappa.



5 kommentarer:

Anonym sa...

Du verden for et fint indlæg dette var.Klem Alice

Sigrunn sa...

Kunne ikke bli mer enig i den beskrivelsen. Du har satt ord på mine tanker også. Syns fremdeles jeg kan se at han runder fjøsnova med sin blå,velbrukte kjeledress, og med en eller annen reklamecap på hodet.

Line sa...

Åh, tårene sprett fram i augene her og eg kjenner raskt saknet etter min eigen Pappa...
Nydeleg skreve, Aud Jorunn....
Varm klem, Line

kari - carpe diem sa...

Fantastisk...rett og slett...noe av det mest kjærlige jeg har lest på lenge.

Hanne sa...

Så fint skrever Mamma, det er jo akkurat sånn jeg også husker bestefar:)