lørdag 20. september 2008

Fobi

"Jeg hater måker"....var det ikke Odd Børretzen som har en snakkesang om det?

Og jeg er så enig , så enig!! Det er bare det at jeg "hater" alt som har vinger.
I fra den minste knott til Geirfuglen
( takk og lov at den forsvant i The Big Bang , eller hva det nå var som traff den)

Ja da, ja da, om jeg har en god dag kan jeg nok (under sterk tvil ) se at enkelte av arten har sin sjarm. Som når trosten synger eller den første linerla dukker opp.

Men stort sett er jeg livredd om de bevingede kommer for nær meg. Aller verst er øyenstikkere og nattsvermere. I min verden hører de til i kategorien "virrere". Altså slike som ikke ser ut til å ha kontroll over flyvingen. Nest verst er lyden, ikke den som kommer ut fra nebbet men fra vingene.
Brusing med fjær.... skrekk og jammer.

Men det ultimate skrekksenariet er når :(og det har skjedd) ...verandadøra står oppe, og mine fjærkledde uvenner bestemmer seg for å ha litt leven med Aud. At de sitter i bjørka utenfor og planlegger raidet, det er jeg sikker på. Også flyr de inn og setter seg helt rolig på gardinstanga eller et annet sted der de går i ett med omgivelsene. Så kommer jeg da , aner fred og ingen fare, da begynner de å flakse litt. Bare litt, slik at jeg skal lure på hva i all verden den lyden kom fra. Så blir det stille og jeg tenker ikke mere på den saken. Da bestemmer krapylet på gardinstanga at nå er det på tide å få fart på kjerringa. Og det klarer den meget godt!!

I det øyeblikket hjernen min skjønner (og det går fort) at her er det fare på ferde, ligger jeg bokstavelig langflat på gulvet. Orienterer meg raskt; hvor er YTTERDØRA. Kravler på alle fire, med en ilsk skapning over meg, til jeg står ute på trappa. Puster lettet ut, berget for denne gang....helt til det går opp for meg at jeg er jaget ut i fra mitt eget hus. Det er forsmedelig, det blir litt feil, selv i mitt hode, at en skapning med hjerne som en ert skal kunne klare det. Ergo blir det kamp, en innkaller styrkene. Kaill`n er borte, sønnen likeså og døtrene er over alle hauger. A-ha tenker jeg: hva har man søsken til. Jeg ringer min søster, Sigrunn . Med hva...? mobilen ligger igjen på kjøkkenbordet. Jeg åpner ytterdøra forsiktig, og lydløst, så lister jeg meg krabbende inn i stridens midte. Kommer meg velberget tilbake på trappa og får tak i min reddende engel. "Du må da ha opp døra" sier hun, mens jeg prøver å forklare at det ikke er noen god ide. Fuglen er jo ute etter meg og man senker jo ikke garden midt i en kamp. "Æ kjem" sier så min kjære søster. Ikke lenge etter kommer hun durende i sin lille grønne, med...håv.
Jeg tenker fort: Noen må være i bakerste rekke.....så jeg slipper Sigrunn inn......og lukker ytterdøra. Lurer du på hvor jeg var....? Ute på trappa selvfølgelig!!

Hva som skjedde videre? Det må Sigrunn fortelle, for det var ikke spesielt mye som skjedde på trappa der jeg sto .

Ja, ja den var den historien.

Men det er moro å ta bilder av fuglene da. Har "mammaratzi" linse, så jeg kan zoom inn skapningene på behørig avstand. Her får dere et lite knippe :
PS. Vises ikke bildene, klikk på krysset i høyre hjørne



8 kommentarer:

Som mine dager er sa...

Hei hei Aud. Takk for hilsen inne hos meg. Og så kom jeg på at det er alt for lenge siden sist jeg var hos deg.

Leste innlegget ditt om fugle-fobi, og lo godt av det du skrev. Du er dyktig til å uttrykke deg og jeg ser deg for meg i det du skriver ;-)

Jeg har selv opplevd å ha veranda døra åpen og fått flyvende besøk. En skjære forvillet seg inn i stua mi for noen år siden da jeg var singel. Skjæra var helt forskremt og flakset på vinder, vegger, møbler, gulv samtidig som den dret. Herregud som det så ut. Jeg løp til naboen min og ba ham hjelpe til. Han dro på seg et par hansker og jaktet på den forskremte fuglen i mange lange minutter før han endelig fikk tak i den og lempet den ut. Så var det bare å vaske ren hele stua etterpå. Bird poop og møkk overalt. Også jeg som er så hysterisk for fugle lopper.

Ja ja ... vi lærer da noe. Nå drar jeg gardina foran terassedøra når den står opp ;-)

Ha en finfin helg!

Marit

Aud Jorunn sa...

Just presis, det gjør jeg også. Døra åpen og gardina trukket for.
God helg til deg også

One Creative Life sa...

We dont have seagulls where I live and Im glad for that. They would drive me crazy! Im more scared of bugs. We have huge spiders and crickets that are just gross. Thanks for stopping by my blog. Hope you have a great weekend!-Erica

Vi ikke har seagulls hvor jeg bor og Im glad for det. De ville drive meg gal! Im mer redd for bugs. Vi har enorme edderkopper og Crickets som er bare brutto. Takk for innom bloggen min. Håper du har en fin helg!-Erica

Unknown sa...

FAN-TAS-TISK!!
du e bære krut-god,sjøl om du lar deg vippe av fuglepinnen av kreaturer med betydelig mindre hjerne enn deg.
-og til alle dere som er innom og ikke kjenner aud Jorunn, alt dette er helt fakta sant. hun er et hysterisk kvinnfolk når det kjem til fugler og vingesus

Hilde`s bloggverden sa...

Ha, ha , æ flire mæ ihjel :)
Kan så levende se deg for meg, ha, ha , på trappa. Godt skrevet.
Fobier er noe dritt, jeg har fobi for de fleste dyr som har flere enn 4 føtter, eller slike dyr som ikke har føtter i det heletatt ;)

Camilla sa...

HAHA, ja no har æ kommentert! T å me ordna mæ blogg har æ å:P Camilla

One Creative Life sa...

Aud,
Takk for at koblingen. Så mange flotte kort! Veldig inspirerende. Jeg tror jeg kan gi skisse en prøve. Takk for besøke meg.
-Erica

Aud,
Thank you for that link. So many beautiful cards! Very inspiring. I think I may give the sketch a try. Thanks for visiting me.
-Erica

GundaM sa...

Ups, den var litt bra da...Hihi, selv elsker jeg fugler, bare de ikke kommer i hus!

Takk for positiv respons inne hos meg;0) Har vel ikke vært her hos deg før, men nå vet jeg da av deg ;0)